Hurdal Hus og hytte Kurs og konferanse Forsiden Næringslivsguide Hurdal Linker Kontakt
 

Om Hurdalssjøen

Hurdalsjøen

Hurdalssjøen er sentral i Hurdal. Den ligger 175 meter over havets nivå, er 16 kilometer lang, og største dybde er 59 meter. Som så mange andre innsjøer på lavlandet østafjells, var Hurdalssjøen en fjordarm i tidligere tider.
Istidenes flere tusen meter tykke iskapper trykket landskapet ned. Etter hvert som isen smeltet, hevet landet seg, og fjordamer som Mjøsa, Tyrifjorden og Hurdalssjøen ble til oppdemte innsjøer.

I dag er det badeplasser ved Åsand ved utløpet av Hurdalselva, Meieriodden ved Hurdal kirke og ved Haugnes på Hurdalssjøens østside. 500 meter nord for Hurdal kirke er det småbåthavn med båtslipp.

Ved sjøen ligger Hurdalsjøen Hotell og Konferansesenter, Norges Røde Kors Haraldvangen, NOR-misjons kurssenter Gå-Ut senteret og Hurdalsenteret (Norges Blindeforbunds rehabiliteringssenter for synshemmede).

Et yrende båt- og badeliv setter sitt preg på sjøen om sommeren. Når isen legger seg, åpenbares et like variert rekreasjonstilbud. En spasertur på beina, en skitur i lett sporsnø eller en utflukt med spark og skøyter kan gi deg en minnerik opplevelse på en solrik vinterdag.

Hurdalssjøen som ferdselsåre

I dag forbindes Hurdalssjøen med hyggelige opplevelser på fritida. Fra gammelt av hadde sjøen først og fremst en praktisk nytte – som Hurdals første vei. Og den var både bred og flat.

Gjennom mange århundrer var sjøen også en viktig transportåre for langveisfarende, enten de skulle til Christiania eller til Eidsivating i Eidsvoll. Produktene fra Hurdal Glassverk (i drift 1745 – 1895) ble fraktet i prammer fra Gårder i nord til Tangen i Nannestad, og på midten av 1870-tallet gikk dampbåten Laura i regulær passasjertrafikk.

Fram til 1963 var Gerd, Padda og Vesle-Kari nesten de eneste motorbåtene på Hurdalssjøen – med tømmerbommer på slep. Hensynet til tømmertransporten var i mange år en viktig årsak til oppdemmingen. I dag er det vannkraftverk i sørenden, og økonomisk utbytte i regulering av sjøen.

Fiske i Hurdalssjøen

Enkelte fiskere har funnet sitt eldorado i Hurdalssjøen, og avisenes fiskekonkurranser viser at de største ruggene ofte er tatt nettopp her. Totalt har Hurdalssjøen 13 fiskearter, men det fiskes mest etter abbor, gjedde og ørret. Hurdalssjøen er en av de få store sjøene på Østlandet med en egen storørretstamme, selv om det nok er enklere å ta opp en abbormiddag enn å få oppfylt drømmen om storørreten. Den helt spesielle siksilda fanges med garn sent om høsten, idet isen legger seg. Dette fisket ble tatt opp igjen på 70-tallet, og kan gi riktig god fangst.

Vernede våtmarksområder

Hurdalssjøen har to vernede våtmarksområder. Deltaene ved utløpene av Hurdalselva og Gjødingselva er begge hvileplasser for fugl som trekker gjennom Østlandet. Særlig er vårtrekket av ande- og vadefugl rikt. De samme deltaene er også hekke- og oppvekstområde for en rekke fuglearter. Til sammen er 60 fuglearter registrert i dette området, hvor både elg og bever setter tydelige spor etter seg i form av avspist krattskog og nedgnagede trær.

Historiske navn

Goingen. Hurdalssjøen ble på gamle kart kalt ”Goingen”. Navnet fikk den fordi den ga mye fisk.
Skriverholmen ved Ruud har sitt navn fra 1600-tallet da finne-innvandrerne  ble beordret hit for å bli registrert hos ”skriveren”.
Løytnantshullet utenfor Haugnesodden er et sted der isen har vanskelig for å legge seg, og det er oppkalt etter en løytnant som skal ha falt gjennom isen og druknet.
Åttetallsodden utenfor Bogen på grensen mot Eidsvoll skal ifølge sagnet ha vært åsted for en stor drukningstragedie da åtte soldater gikk gjennom isen og druknet.
Skysskafferodden sør for Haugnes skal være et sted der det i gamle dager var mulig å skaffe seg skyss over sjøen.